Velkommen til Dokfoto 2016 den 5 og 6 februar på Litteraturhuset i Oslo.
Årets program er nå satt og du kan lese mer om hver enkelt av fotografene som gjester festivalen her i nyhetsfeeden.
Welcome to Dokfoto 2016 February 5th and 6th at House of Litterature in Oslo.
This years line-up is now ready. Read more about the visiting photographers here in the newsfeed.


Felicia Owlboy, age 19, at her aunt Jada's home in St. Michaels. The tattoo on her arm is dedicated to her father who hung himself. Spirit Lake, North Dakota. April, 2013

Felicia Owlboy, age 19, at her aunt Jada’s home in St. Michaels. The tattoo on her arm is dedicated to her father who hung himself. Spirit Lake, North Dakota. April, 2013

Rena Effendi was born in Baku, Azerbaijan, and grew up in the USSR, witnessing her country’s path to independence—one marred by war, political instability, and economic collapse. From the outset, Effendi focused her photography on issues of conflict, social justice, and the oil industry’s effect on people and the environment. From 2002 to 2008, Effendi followed a 1,700-kilometer pipeline through Azerbaijan, Georgia, and Turkey documenting the impact this multibillion-dollar project had on impoverished farmers, fishermen, and other citizens. This six-year journey became her first book Pipe Dreams: A Chronicle of Lives Along the Pipeline, published in 2009. The project received numerous awards, including a Getty Images Editorial grant, a Fifty Crows International Fund Award, a Magnum Foundation Caucasus Photographer Award, and a Mario Giacomelli Memorial Fund Award. In 2012, Effendi published her second monograph “Liquid Land”, where her images of Baku are paired with photographs of perished butterflies hunted by her father, a Soviet entomologist, who collected more than 30,000 butterflies in Soviet Union. “Liquid Land” punctuates the theme of fragility and environmental decay of her native city.

Anna’s deer heads. Crow Hill, Spirit Lake Reservation, North Dakota. April, 2013 Photo:Rena Effendi

Anna’s deer heads. Crow Hill, Spirit Lake Reservation, North Dakota. April, 2013
Photo:Rena Effendi


Old man fixing a lid. Tawfikia village of Fayoum oasis two hours away from Cairo. Egypt. 2007 Photo:Rena Effendi

Old man fixing a lid. Tawfikia village of Fayoum oasis two hours away from Cairo. Egypt. 2007
Photo:Rena Effendi

Over the past 10 years, Effendi has covered stories in the post-Soviet region, as well as in Turkey and Iran, including the 2008 Russia-Georgia conflict, women victims of heroin and sex trafficking in Kyrgyzstan, and the hidden lives of youth in Tehran. In 2011, she received the Prince Claus Fund Award for Cultural Development and moved to Cairo. In 2012, Effendi was short-listed for the Prix-Pictet Global Award for Photography and Sustainability, for her series documenting life of the survivors of the Chernobyl nuclear disaster. Effendi’s involvement with World Press Photo goes back to 2005, when she was a participant in the Joop Swart Masterclass. In 2012, she was a selector for, and later contributor to the organization’s Reporting Change project. In 2014 Rena Effendi won 2nd and 3rd places in Observed Portrait Stories and Observed Potrait Singles categories of the World Press Photo Contest.

Photo:Rena Effendi

Photo:Rena Effendi

Photo: maria Ionov

Photo: maria Ionov



On paper Eivind H. Natvig was the epitome of the young, up-and-coming photojournalist; he spent years traveling all over the world with his camera, visiting countries such as Libya, Nepal, Brazil, Qatar, Bangladesh, Iceland, and India. His photographs were revered far beyond the norwegian borders. He photographed people making their mark on the landscape aswell as being part of it, people at work and play, wealthy people, poor people. Over the years Natvig captured our species and our mark on the Earth in innumerable ways: triumphs and defeats, everyday life and celebrations. Until he lost his spark.


In january 2010, in a dormitory in Dhaka, Natvig felt overwhelmed by photo-fatigue, or perhaps an overexposure to images. His eyes had seen too much, and he lost his enthusiasm for taking pictures. What can one do to reignite the interest to keep working? Natvig started by making a series of images in Dhaka using the most primitive of all cameras: a pinhole camera (this series was later turned into a book in collaboration with poet Gro Dahle). Then he returned home.


Natvig´s images linger somewhere in-between the genres of documentary and fine art. The series Du Er Her No (You Are Here Now) depicts Norway in this realm, but through the eyes of both the person who left and the person who returned. He shows Norway as both an exotic ands strange place, but at the same time somewhere mundane or trivial. The images have something both for the enthusiastic tourist and the native suffering from wanderlust. The images are full of juxtapositions – they refuse to make a stand or to take sides. But then again, it might not be a question of taking sides


Natvig currently divide his time between working on long-term projects and a life in the mountains and on the ocean.

He resides in the Lofoten Archipelago

Eivind Natvig in Lofoten


Easter Morning in Pueblo Libre, Lima Photo:Danielle Villasana

Easter Morning in Pueblo Libre, Lima
Photo:Danielle Villasana

Danielle Villasana is an independent photojournalist with a passion for issues on gender, identity, social politics and health. She is currently a member of the Emerging Talent Roster at Getty Images Reportage.

Before double-majoring in photojournalism and Spanish at the University of Texas, Danielle traveled through more than thirty countries in Europe and West Africa, photographing along the way. After meeting a photojournalist in Ghana, she realized that photography combined with discovery, cross-cultural communication and a desire to spread awareness about global issues equates to journalism. A lightbulb went off and she quickly headed back home to begin her studies.

Photo:Danielle Villasana

Photo:Danielle Villasana

Throughout her time as a student, Danielle photographed for The Daily Texan and the Austin American-Statesman as an intern. In 2012, she received the Helen M. Powell Traveling Fellowship and in 2013, she studied abroad in Lima, Peru, where she was a photography intern at El Comercio. In the fall of 2013 she attended the Eddie Adams Workshop.

In 2014, Danielle co-founded Everyday Latin America on Instagram, which is part of the Everyday community founded by Peter DiCampo and Austin Merrill as a way to combat stereotypes in the media.

This Spring she taught photography to marginalized communities in Lima, Peru, through a US Embassy grant. In April she attended the New York Portfolio Review, sponsored by the New York Times Lens blog.

After a long night of partying, Tamara, left, does a line of cocaine. Alcohol and substance abuse, combined with poor eating habits, makes them more vulnerable to contracting diseases such as Tuberculosis and HIV. Photo:Danielle Villasana

After a long night of partying, Tamara, left, does a line of cocaine. Alcohol and substance abuse, combined with poor eating habits, makes them more vulnerable to contracting diseases such as Tuberculosis and HIV.
Photo:Danielle Villasana

“A Light Inside,” Danielle’s long-term project on transgender women in Lima recently won the Magnum Foundation’s Inge Morath Award and was recognized by the Pride Photo Award and the International Photography Awards.

Most importantly, Danielle lives and works by the advice of her mentor Donna De Cesare: “You are a human being first and a journalist second.”

Danielle Villasana

Danielle Villasana

Yael Martinez

Photo:Yael Martinez

Yael Martinez is born and working as a freelance photographer in Mexico.
He has attended various workshops in Oaxaca with Mary Ellen Mark and presented his work in Mexico, Chile, Brasil, Colombia, Switzerland, USA and Spain.
Finalist in 2015 Eugene Smith Grant, 2nd runner up for World Press Photo MasterClass.
Selected as one of 12 participants in World Press Photo MasterClass Latin America 2016.

Photo:Yael Martinez



Yael Martinez

Yael Martinez


Anastasia Rudenko was born in the South-Kazakhstan region in 1982. At the age of 12, she moved to Russia with her parents. In 2009, she began taking photos inspired by experiences in her own family as a child. She began documenting families affected by domestic abuse, including members of her own family and people she met by following the police. Over the past two years, Rudenko has been exploring social issues in Russia (domestic violence, disabled children living in orphanages) and documenting life in her native Kazakhstan.

Photo: Anastasia Rudenko

Photo: Anastasia Rudenko

She is interested in a critical view of social and political issues in her works and dedicates most of her time to personal projects. Since autumn 2011, Rudenko has been represented by Reportage by Getty Images. She was selected for PDN’s list of 30 new and emerging photographers to watch in 2012. In the spring of 2012, she graduated from the Moscow School of Photography and Multimedia. Currently, she is working as a freelance photographer with Russian and international magazines and is based in Moscow.
World Press Photo




Harald Henden

Harald Henden er Norges mest erfaring krigsfotograf. Han har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid blandt annet i World Press Awards. Han er ansatt i VG.


Foredraget er fokusert rundt den siste Gaza-krigen. Vi blir kjent med Henden sin måte å jobbe på under oppdrag. Fra forberedelser før avreise til hvordan man takler krisesituasjoner som oppstår underveis.


Henden er opptatt av sikkerhet under oppdrag. Han reiser med flere farger gaffateip for å kunne merke bilen med “TV”. Det internasjonale tegnet for presse. Han reiser bare med folk som kan førstehjelp og folk han kan stole på og som han vet vil opptre rasjonelt i krisesituasjoner. Han snakker spesielt til studentene i salen som er interessert i krigsfotografi når nevner dette. Og anbefaler dem og ta kontakt med organisasjoner som tilbyr kurs i førstehjelp og sikkerhet for opplæring før man reiser på oppdrag.

Han har havnet i flere situasjoner hvor førstehjelpserfaringen hans har kommet til nytte. Publikum fikk se en video fra Gaza hvor flere barn har blitt skadet etter et bombenedslag på en strand. I videoen ser vi hvordan Henden med erfarene hender leter etter blødende sår, for så å bandasjere og bære ut et barn til ambulansen. Men noen ganger så hjelper det ikke hvor mye erfaring man har, eller hvor forberedt man er. I 2008 ble kollega Carsten Thomassen drept under et selvmordsangrep på Hotel Serena i Kabul. Henden var med i ambulansen som kjørte Thomassen til et feltsykehus, men Thomassen døde noen timer senere på operasjonsbordet. Henden forteller at “Uansett hvor forberedt og forsiktig man er, så handler noe om tilfeldigheter. Det kunne like gjerne vært meg. Jeg mistet en god kollega den dagen.”


Når Henden blir spurt om hvorfor han fortsetter så svarer han: “det er ofte av egoistiske grunner. Det er enklere å ta gode bilder i disse situasjonene. Motivene er der. For unge folk er det en kickstart på karrieren. Jeg vet at jeg ikke endrer noe. Men jeg vet også at når jeg er der så vil det norske folk få se mer av hva som skjer enn om enn utenlandsk fotograf tok bildene. Norsk presse trykker mer og skriver rett og slett mer om en sak om en norsk fotograf er der og dekker det. Så forhåpentligvis så er vildene mine med på å gjøre det norske folk mer bevisste på hva som skjer i verden.”

Foto og tekst: Kine Michelle Bruniera for DokFoto 2015

_S6A1193 _S6A1195-1 _S6A1201 _S6A1196 _S6A1176

Sim Chi Yin / Ground Up – China on the margins

Sim Chi Yin er en fremadstormende fotograf som jobber i Beijing, representert av bildebyrået VII-Photo.


Sim Chi Yin åpnet sitt foredag med å fortelle om sin bestefar. En mann som ikke bare kjempet under Mao, men også var journalist og fotograf. Det har betydd mye for henne, det å finne bildet av ham med et kamera rundt halsen. Selv er hun en fjerdegenerasjons kineser som har vokst opp i Singapore. Nå er hun tilbake i Beijing og har de siste åtte årene dokumentert den sosiale og politiske urettferdigheten i Kina.




Sim Chi Yin fremstår som fryktløs, for det å dokumentere urettferdighet i Kina, kommer ofte med konsekvenser.  Under foredraget viste hun blant annet en video der hun blir angrepet og fratatt kameraet av en politimann. Hun har blant annet fotografert og dokumentert fabrikkers forurensning av landsbyer og natur i Kina, noe fabrikkeierne forsøker å hindre. Under arbeidet med dette prosjektet fortalte lokalbefolkningen at journalister og fotografer tidligere hadde forsvunnet dersom de ble oppdaget av fabrikkeierne. Sim forteller at en av hennes fordeler med arbeidet i Kina er at hun passer lett inn og kan forsvinne inn blant lokalbefolkningen grunnet sitt utseende og språkferdigheter.



Det er ingen vitenskapelige studier som har påvist følgene av de store utslippene fra fabrikkene, men Sim Chi Yin forteller at på steder eksponert for forurensing, opplever man hyppige forekomster av spontanaborter, kreft, forhøyede blyverdier i blodet og landområder som er totalt ødelagt for all fremtidig vekst.



I prosjektet ”Dying to Breathe” har hun dokumentert gruvearbeidere som lider av Silicosis. Silicosis, også kjent som “black lungs” er en sykdom forårsaket av at små støvpartikler som rammer vevet i lungene. Støvet samles opp over tid, og vil til slutt gjøre det umulig å puste. Dette prosjektet har resultert i en stor samling arbeid som består av bilder, men også et multimediaprosjekt bestående av bilder og lyd. Arbeidet er hittil ikke publisert i media, men skal etterhvert vises som en dokumentarvideo gjennom National Geographic.


Dokfoto Dokfoto



Gjennom prosjektet ”Rat Tribe” har Sim Chi Yin besøkt de gamle evakueringsrommene som finnes under Beijing. Tre etasjer ned bor tusenvis av unge migranter fra Kinas provinser, som prøver å få oppfylt drømmene sine om rikdom og en fast jobb. Sim Chi Yin gikk fra dør til dør, banket på og spurte om hun kunne få portrettere beboerne. I rom uten vinduer, med bare kunstig lys, dokumenterer hun den økonomiske og sosiale situasjonen til beboerne på en uvanlig  og intim måte.

Dokfoto Dokfoto Dokfoto Dokfoto


Sim Chi Yins mot og talent er inspirerende for alle unge fotografer verden over. Hun forteller historiene til mennesker som aldri ellers ville blitt hørt. Hun tar tiden til verks og forteller de små historiene som gir oss innblikk i et vanskelig samfunn, der den raske økonomiske veksten har store kostnader for landet og dens innbyggere.


Foto & Tekst: Io Alexa Sivertsen for Dokfoto

Åpning DokFoto 2015: Espen Rasmussen


Til fullt hus åpnet Espen Rasmussen dokfoto 2015. Han presenterte prosjektet “Hard.Land” som han gjør i samarbeid med Roy Freddy Andersen.


Hard.Land er en reise gjennom “Blue Collar America” og tar oss fra Chigaco til New York. Under foredraget blir vi introdusert for både foto og video som gjør stort inntykk på publikum. Vi får se hvordan den økonomiske nedgangen har påvirket USA. Vi får høre og se håp og drømmer som lever i beste velgående. Det er sterkt å se hvordan den en gang så sterke arbeiderklassen har stått på stedet hvil i mange år, se hele byer forlatt og ikke minst se hvordan fattigdommen har tatt over. Gjennom enkeltmennesker dokumenterer de hvordan den amerikanske drømmen er i ferd med å dø ut for mange, men de gjør det uten å dømme. Menneskene vi møter portretteres på en så sterk og vakker måte at jeg gleder meg utrolig til prosjektet er ferdigstilt.

_S6A1158 _S6A1162-1