GHAITH ABDUL-AHAD

 

A young man jailed by pro goverment `resistance fighters in Aden. with absence of state institutins militias have taken the role of police force . By Ghaith Abdulahad

A young man jailed by pro goverment `resistance fighters in Aden. with absence of state institutins militias have taken the role of police force . By Ghaith Abdulahad

Da krigen kom til Ghaith Abdul-Ahads hjemby Bagdad, fant han sitt egentlige kall.
Fra å være arkitektstudent og ha sneket seg unna innkalling til Saddams hær, begynte han å ta bilder av det han så. Nå er han korrespondent for Guardian, har dekket konfliktene i Midt-Østen de siste ti årene som journalist, fotograf og videoreporter, vært en av de første til å se IS-bevegelsens frammarsj.

Continue reading

DOKFOTO 2016

Velkommen til Dokfoto 2016 den 5 og 6 februar på Litteraturhuset i Oslo.
Årets program er nå satt og du kan lese mer om hver enkelt av fotografene som gjester festivalen her i nyhetsfeeden.
/
Welcome to Dokfoto 2016 February 5th and 6th at House of Litterature in Oslo.
This years line-up is now ready. Read more about the visiting photographers here in the newsfeed.

Harald Henden

Harald Henden er Norges mest erfaring krigsfotograf. Han har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid blandt annet i World Press Awards. Han er ansatt i VG.

 _S6A1207-1

Foredraget er fokusert rundt den siste Gaza-krigen. Vi blir kjent med Henden sin måte å jobbe på under oppdrag. Fra forberedelser før avreise til hvordan man takler krisesituasjoner som oppstår underveis.

_S6A1197-1

Henden er opptatt av sikkerhet under oppdrag. Han reiser med flere farger gaffateip for å kunne merke bilen med “TV”. Det internasjonale tegnet for presse. Han reiser bare med folk som kan førstehjelp og folk han kan stole på og som han vet vil opptre rasjonelt i krisesituasjoner. Han snakker spesielt til studentene i salen som er interessert i krigsfotografi når nevner dette. Og anbefaler dem og ta kontakt med organisasjoner som tilbyr kurs i førstehjelp og sikkerhet for opplæring før man reiser på oppdrag.

Han har havnet i flere situasjoner hvor førstehjelpserfaringen hans har kommet til nytte. Publikum fikk se en video fra Gaza hvor flere barn har blitt skadet etter et bombenedslag på en strand. I videoen ser vi hvordan Henden med erfarene hender leter etter blødende sår, for så å bandasjere og bære ut et barn til ambulansen. Men noen ganger så hjelper det ikke hvor mye erfaring man har, eller hvor forberedt man er. I 2008 ble kollega Carsten Thomassen drept under et selvmordsangrep på Hotel Serena i Kabul. Henden var med i ambulansen som kjørte Thomassen til et feltsykehus, men Thomassen døde noen timer senere på operasjonsbordet. Henden forteller at “Uansett hvor forberedt og forsiktig man er, så handler noe om tilfeldigheter. Det kunne like gjerne vært meg. Jeg mistet en god kollega den dagen.”

_S6A1186-1

Når Henden blir spurt om hvorfor han fortsetter så svarer han: “det er ofte av egoistiske grunner. Det er enklere å ta gode bilder i disse situasjonene. Motivene er der. For unge folk er det en kickstart på karrieren. Jeg vet at jeg ikke endrer noe. Men jeg vet også at når jeg er der så vil det norske folk få se mer av hva som skjer enn om enn utenlandsk fotograf tok bildene. Norsk presse trykker mer og skriver rett og slett mer om en sak om en norsk fotograf er der og dekker det. Så forhåpentligvis så er vildene mine med på å gjøre det norske folk mer bevisste på hva som skjer i verden.”

Foto og tekst: Kine Michelle Bruniera for DokFoto 2015

_S6A1193 _S6A1195-1 _S6A1201 _S6A1196 _S6A1176

Sim Chi Yin / Ground Up – China on the margins

Sim Chi Yin er en fremadstormende fotograf som jobber i Beijing, representert av bildebyrået VII-Photo.

 

Sim Chi Yin åpnet sitt foredag med å fortelle om sin bestefar. En mann som ikke bare kjempet under Mao, men også var journalist og fotograf. Det har betydd mye for henne, det å finne bildet av ham med et kamera rundt halsen. Selv er hun en fjerdegenerasjons kineser som har vokst opp i Singapore. Nå er hun tilbake i Beijing og har de siste åtte årene dokumentert den sosiale og politiske urettferdigheten i Kina.

 

Dokfoto

 

Sim Chi Yin fremstår som fryktløs, for det å dokumentere urettferdighet i Kina, kommer ofte med konsekvenser.  Under foredraget viste hun blant annet en video der hun blir angrepet og fratatt kameraet av en politimann. Hun har blant annet fotografert og dokumentert fabrikkers forurensning av landsbyer og natur i Kina, noe fabrikkeierne forsøker å hindre. Under arbeidet med dette prosjektet fortalte lokalbefolkningen at journalister og fotografer tidligere hadde forsvunnet dersom de ble oppdaget av fabrikkeierne. Sim forteller at en av hennes fordeler med arbeidet i Kina er at hun passer lett inn og kan forsvinne inn blant lokalbefolkningen grunnet sitt utseende og språkferdigheter.

Dokfoto

 

Det er ingen vitenskapelige studier som har påvist følgene av de store utslippene fra fabrikkene, men Sim Chi Yin forteller at på steder eksponert for forurensing, opplever man hyppige forekomster av spontanaborter, kreft, forhøyede blyverdier i blodet og landområder som er totalt ødelagt for all fremtidig vekst.

 

 

I prosjektet ”Dying to Breathe” har hun dokumentert gruvearbeidere som lider av Silicosis. Silicosis, også kjent som “black lungs” er en sykdom forårsaket av at små støvpartikler som rammer vevet i lungene. Støvet samles opp over tid, og vil til slutt gjøre det umulig å puste. Dette prosjektet har resultert i en stor samling arbeid som består av bilder, men også et multimediaprosjekt bestående av bilder og lyd. Arbeidet er hittil ikke publisert i media, men skal etterhvert vises som en dokumentarvideo gjennom National Geographic.

 

Dokfoto Dokfoto

 

 

Gjennom prosjektet ”Rat Tribe” har Sim Chi Yin besøkt de gamle evakueringsrommene som finnes under Beijing. Tre etasjer ned bor tusenvis av unge migranter fra Kinas provinser, som prøver å få oppfylt drømmene sine om rikdom og en fast jobb. Sim Chi Yin gikk fra dør til dør, banket på og spurte om hun kunne få portrettere beboerne. I rom uten vinduer, med bare kunstig lys, dokumenterer hun den økonomiske og sosiale situasjonen til beboerne på en uvanlig  og intim måte.

Dokfoto Dokfoto Dokfoto Dokfoto

 

Sim Chi Yins mot og talent er inspirerende for alle unge fotografer verden over. Hun forteller historiene til mennesker som aldri ellers ville blitt hørt. Hun tar tiden til verks og forteller de små historiene som gir oss innblikk i et vanskelig samfunn, der den raske økonomiske veksten har store kostnader for landet og dens innbyggere.

 

Foto & Tekst: Io Alexa Sivertsen for Dokfoto

Åpning DokFoto 2015: Espen Rasmussen

_S6A1154-1

Til fullt hus åpnet Espen Rasmussen dokfoto 2015. Han presenterte prosjektet “Hard.Land” som han gjør i samarbeid med Roy Freddy Andersen.

_S6A1160-1

Hard.Land er en reise gjennom “Blue Collar America” og tar oss fra Chigaco til New York. Under foredraget blir vi introdusert for både foto og video som gjør stort inntykk på publikum. Vi får se hvordan den økonomiske nedgangen har påvirket USA. Vi får høre og se håp og drømmer som lever i beste velgående. Det er sterkt å se hvordan den en gang så sterke arbeiderklassen har stått på stedet hvil i mange år, se hele byer forlatt og ikke minst se hvordan fattigdommen har tatt over. Gjennom enkeltmennesker dokumenterer de hvordan den amerikanske drømmen er i ferd med å dø ut for mange, men de gjør det uten å dømme. Menneskene vi møter portretteres på en så sterk og vakker måte at jeg gleder meg utrolig til prosjektet er ferdigstilt.

_S6A1158 _S6A1162-1

 

 

 

PROGRAM FOR DOKFOTO2015

logoFriday 6th of February from 6 pm:

Chi Yin Sim  http://www.chiyinsim.com

Harald Henden .  http://www.vg.no/bildespesial/9479

Saturday 7th of February from 5 pm:

Tanya Habjouqa  http://www.tanyahabjouqa.com

Laura El-Tantawy  http://www.lauraeltantawy.com

Eugene Richards  http://www.eugenerichards.com

 

Saturday 7th of February

Booksigning with Eugene Richards at Tronsmo Bokhandel

Siste festivaldag

Det har vært en variert kveld her på Litteraturhuset. Vi hatt besøk fra Nederland, Sverige og Iran. Alle tre av fotografene har i løpet av kvelden vist stor entusiasme over egne prosjekter, og vist oss hvor engasjerte de er. Det har åpnet øynene våre på flere forskjellige måter.

Kveldens første foreleser, Kadir Van Lohuizen, delte sine bilder og opplevelser fra sin reise helt fra Chile i Sør-Amerika til helt nord i Alaska. Her har han tatt for seg temaet migrasjon, og virkelig reist i fotsporene til alle de menneskene som leter etter et nytt liv. Han fikk først ikke støtte til prosjektet, før han presenterte å kunne lage en app til iPad. Der oppdaterte han jevnlig fra hele reisen så hele verden kunne følge med. Selv om han bare har blitt ranet et par ganger, viser han ingen frykt når det kommer til å kunne vise en historie. På tross av advarsler fra høyere hold har han risikert livet sitt da han besøkte et av verdens mest voldeligste fengsler. Og bildene er aboslutt verdt det.

1

Neste på scenen var svenske Anna Clarén som gav oss en mer personlig historie. Hun viser oss bildene fra seriene Holding og Close to Home. Hun forteller oss om starten på fotokarrieren sin da hun tok bilde av hamsteren sin, Linnea Pølsen, i alle slags mulig rare, men fine, positurer. Begge seriene presenterer hun som sin egen dagbok, og undrer egentlig på hvorfor andre har interesse av å se disse bildene. Men det hun viser oss er så personlig og noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.

3

Aller sist på programmet står Newsha Tavakolian som har reist helt fra Iran. Hun viser oss historiske bilder helt fra bestefaren hennes, som dessverre ble tvunget til å slutte å fotografere. Starten på karrieren hennes var ikke helt normal, da hun på fotostudiene stjal bilder fra andre fotografer og studenter. Hun likte virkelig ikke å ta bilder. Men så ble en flamme i henne tent, den fotojournalistiske iveren til å vise verden hva som skjer. Gjennom alle utfordringene hun har møtt har hun ikke gitt seg, men kjempet seg gjennom for å ta de viktige bildene. Og selv om også staten har prøvd å stanse henne, har hun aldri gitt opp håpet, og fortsetter å vise verden hva som virkelig skjer i Iran. Et sterk historie om et samfunn så er så annerledes det vi er vant med, og så utrolig sterke sjeler.

2

Dette var dessverre siste kveld på denne festivalen, men vi har sett mye bra og hørt mange sterke historier. Ser allerede frem til neste gang, og følg med for flere kommende arrangementer i år.

 

Vilde Borse & Ådne Dyrnesli 

Ein bevegande kveld

Dokfoto er godt i gong for i år, og andre kveld blei eit sterkt møte med fotografane Elles Van Gelder, Ilvy Nijiokiktjen og Mariell Furrer. Fellesnemnaren har vore eit ønske om å visa folk delar av verda som sjeldan blir sett. Med tema som Nazileirar for ungdom, kjønnslemlesting og seksuelle overgrep mot barn bevegde kveldens fotografar mange. Hilde Sandvik hadde Q&A med fotografane etter presentasjonane.

Elles Van Gelder og Ilvy Nijiokiktjen opna kvelden lystig med bursdagsong frå salen. Van Gelder og Nijiokiktjen samarbeider om å ta stillbilete og video. Dei har jobba i lag på fleire prosjekt, men det heile begynte med ein serie om Child Witches i Kongo. Ein sak som fekk lite publisitet. Seinare byrja dei jobba på prosjektet Afrikaner Blood, som omhandlar høgreekstremistiske treningsleirar for ungdom i Sør Afrika. Her blir dei unge gutane opplært til å forsvara seg, og at svarte er barbarar av mindre verd enn kvite. Prosjektet blei til ein multimedia-video som du kan sjå her. Dei viste også bilete frå eit nytt prosjekt som dei jobber med, om spesielle skuleballtradisjonar i ein ghetto i Sør Afrika.

1_1

Mariella Furrer tar opp store og vanskelige tema i fotografiene sine. Ho begynte med eit prosjekt om kjønnslemlesting i Kenya, men fekk tilfeldigvis eit oppdrag om å fotografera Seksuelle overgrep mot barn i Sør Afrika fordi ein kolega var på ferie. Dette blei til eit prosjekt som ho no har brukt 11 år på, og boka My Piece og Sky. Furrer føler ho er nøyd til å visa verda kva som skjer, og håper bileta hennar kan hindra det i å halda fram. Ho har brukt tid både med valdtekstoffer, på institusjonar og til og med i lag med overgriparar. Saken er ikkje god mot ond, seier ho, men heller ein gråsone. Overgriparen kan vera nett som deg og meg.

2

Under spørsmålsrunden fortalte Newsha Tavakolian (står på programmet i morgon) at ho hadde høyrd om Mariella Furrer når ho var 17 år og at Furrer hadde vore ei stor inspirasjonskjelde for ho. I morgon kan du høyra om og sjå bileta til Tavakolian, samt Anna Clarén og Kadir Van Lohuizen, me gler oss.

 

Vilde Borse & Ådne Dyrnesli

God start på DOKFOTO2014

Fyrste kveld på DOKFOTO er over, og med ein fullsett sal vart det både tårer og latter i løpet av kvelden. Med dei to veldig kontrastfylte fotografane Mary F. Calvert og Peter Dench, har det vore eit variert og underholdande program, som kan passa for dei fleste.

Mary F. Calvert viste sterke bilete som set kvinner i fokus, og viste eit sterkt engasjement rundt bileta sine. Ho har dekt saker om valdtekt i både Kongo og det amerikanske militæret. Ein av dei sterkaste seriane ho viste var Trail Of Tears: Obstetric Fistula, der ho følger kvinner som har fått sjukdommen Obstetric Fitsula. Dette gjer at dei ikkje greier føda, påfører dei mykje smerte og gjer at dei blir sosialt utestengt i samfunnet. Ho har vunne mange prisar, og blitt nominert for pulitzer to gongar. Det var fleir som blei bevegd av bileta hennar.

Mary F. Calvert with her series Trail of Tears © Vilde Borse

Mary F. Calvert with her series Trail of Tears © Vilde Borse

Peter Dench snudde kvelden på hovudet, med sin britiske humor satte han den engelske drikkekulturen på spissen. Han fokuserer mykje på heimlandet sitt gjennom seriar som DrinkUK, LoveUK, FashionUK og EthnicUK. Dench er inspirert av kreativiteten som engelskmennene viser når dei drikk alkohol, og seier sjølv han har måtta kle seg ut som ein skulegut, spiderman, hatt på seg rosa parykk og ingenting i det heile tatt. Han liker sjeldent å gå utanfor grensene til England, men har jobba i over 50 land, der han som regel fotograferer engelskmenn. Han oppsummerer seg sjølv med: “If I can make people laugh, think and have a few drinks along the way, that’s the life for me”.

1

Alt i alt ein vellukka start på festivalen og me gleder oss til fortsettelsen i morgon, med Elles Van Gelder, Ilvy Nijiokiktjien og Mariella Furrer. Hugs å følg oss på Instagram og Facebook.

 

Vilde Borse & Ådne Dyrnesli