Siste festivaldag

Det har vært en variert kveld her på Litteraturhuset. Vi hatt besøk fra Nederland, Sverige og Iran. Alle tre av fotografene har i løpet av kvelden vist stor entusiasme over egne prosjekter, og vist oss hvor engasjerte de er. Det har åpnet øynene våre på flere forskjellige måter.

Kveldens første foreleser, Kadir Van Lohuizen, delte sine bilder og opplevelser fra sin reise helt fra Chile i Sør-Amerika til helt nord i Alaska. Her har han tatt for seg temaet migrasjon, og virkelig reist i fotsporene til alle de menneskene som leter etter et nytt liv. Han fikk først ikke støtte til prosjektet, før han presenterte å kunne lage en app til iPad. Der oppdaterte han jevnlig fra hele reisen så hele verden kunne følge med. Selv om han bare har blitt ranet et par ganger, viser han ingen frykt når det kommer til å kunne vise en historie. På tross av advarsler fra høyere hold har han risikert livet sitt da han besøkte et av verdens mest voldeligste fengsler. Og bildene er aboslutt verdt det.

1

Neste på scenen var svenske Anna Clarén som gav oss en mer personlig historie. Hun viser oss bildene fra seriene Holding og Close to Home. Hun forteller oss om starten på fotokarrieren sin da hun tok bilde av hamsteren sin, Linnea Pølsen, i alle slags mulig rare, men fine, positurer. Begge seriene presenterer hun som sin egen dagbok, og undrer egentlig på hvorfor andre har interesse av å se disse bildene. Men det hun viser oss er så personlig og noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.

3

Aller sist på programmet står Newsha Tavakolian som har reist helt fra Iran. Hun viser oss historiske bilder helt fra bestefaren hennes, som dessverre ble tvunget til å slutte å fotografere. Starten på karrieren hennes var ikke helt normal, da hun på fotostudiene stjal bilder fra andre fotografer og studenter. Hun likte virkelig ikke å ta bilder. Men så ble en flamme i henne tent, den fotojournalistiske iveren til å vise verden hva som skjer. Gjennom alle utfordringene hun har møtt har hun ikke gitt seg, men kjempet seg gjennom for å ta de viktige bildene. Og selv om også staten har prøvd å stanse henne, har hun aldri gitt opp håpet, og fortsetter å vise verden hva som virkelig skjer i Iran. Et sterk historie om et samfunn så er så annerledes det vi er vant med, og så utrolig sterke sjeler.

2

Dette var dessverre siste kveld på denne festivalen, men vi har sett mye bra og hørt mange sterke historier. Ser allerede frem til neste gang, og følg med for flere kommende arrangementer i år.

 

Vilde Borse & Ådne Dyrnesli 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *